ProMemoria

Skatteprofessor Ole Gjems-Onstad opplyser at vanlige folk i Norge lever i et land med svært lave skatter på lønnsinntekt.   I USA er pensjonsinnbetalinger normalt sett utenfor skattesystemet. Betyr det at mange amerikanere i USA betaler fra nesten dobbelt så mye skatt til 4 ganger så mye skatt i USA enn det vi gjør i Norge, når man er en "vanlig-person"? Les under. I en artikkel fra Finansavisen skrives det om debatten om skattetrykket i Norge og hvorvidt vanlige folk faktisk betaler reell skatt. Skatteprofessor Ole Gjems-Onstad argumenterer for at vanlige folk, som for eksempel en bussjåfør med en inntekt på 500 000 kroner, knapt betaler noen reell skatt til fellesskapet. Av de 116 334 kronene som betales i skatt, går 90 500 kroner til egen pensjonsopptjening - penger som de får tilbake når de blir eldre eller syke.  FA 23.10.24 - må vanlige folk betale mer? Bare 5,17 % skatt på lønnsinntekt i Norge Det betyr at netto skatt til dekning av fellesskapet ender på kun 25 834 k...

Den norske krona (NOK) har gått gjennom ulike perioder med både styrking og svekkelse i løpet av de siste tiårene, påvirket av interne og globale faktorer. Utviklingen av krona kan sees i lys av tre hovedperioder: før Erna Solbergs regjering (med Jens Stoltenberg som statsminister), under Solbergs periode, og etter hennes tid med Jonas Gahr Støre som statsminister. Verdensøkonomien påvirker små valutaer. Når det er urolige tider, styrker ofte de store valutaene seg i forhold til de små valutaene.  Før Erna - Jens og finanskrisen   I perioden før Erna Solberg, under Jens Stoltenbergs ledelse (2005–2013), var den globale finanskrisen fra 2007-2008 en alvorlig hendelse som påvirket økonomier verden over. Selv om Norge ble mindre rammet enn mange andre land, fikk krona svingninger.  Under Stoltenberg lå kursen på euro mot krona stort sett mellom 7,5 og 8,7 NOK, med visse toppunkter som reflekterte den internasjonale økonomiske uroen. Norges økonomi klarte å holde valutaen re...

English text under picture. I en verden som ofte preges av økonomiske forskjeller og ulikhet, bør vi nøye vurdere hva det innebærer å ha rettferdig kjøpekraft. Dette er ikke bare et spørsmål om økonomisk rettferdighet, men også et spørsmål om samfunnsmessig ansvar og medmenneskelighet . Rettferdig kjøpekraft handler om å sikre at alle mennesker har muligheten til å oppfylle sine grunnleggende behov og leve verdige liv . Det handler om å skape et samfunn der økonomisk suksess ikke er forbeholdt noen få utvalgte, men er tilgjengelig for alle. Dagens verden er preget av en økonomisk skjevhet som ofte fører til at noen lever i luksus, mens andre sliter med å få endene til å møtes. Dette er ikke bare urettferdig, det er også uholdbart på lang sikt. En rettferdig kjøpekraft handler om å skape et samfunn der velstand og muligheter er rettferdig fordelt, slik at alle kan delta i samfunnet på en meningsfull måte. For å oppnå rettferdig kjøpekraft, må vi erkjenne at dette er et felles ansvar...

Kjøpekraft har vært et sentralt tema i økonomisk teori og politikk gjennom historien, og det har vært perioder der forskjellene mellom de rikeste og fattigste har vært mindre enn andre. En av de mest bemerkelsesverdige periodene i moderne tid var etter andre verdenskrig, spesielt i vestlige land, der sosialdemokratiske politikere implementerte økonomisk politikk som satte arbeidstakere og middelklassen først . Dette skapte en økonomisk rettferdighet som førte til en økning i kjøpekraften for mange og dermed større økonomisk likhet. Henry Ford og «5-dollar-dagen» Tidlig på 1900-tallet standardiserte Henry Ford masseproduksjonen av Model T gjennom samlebåndet, noe som ga ham enorm konkurransekraft gjennom produktivitet og kostnadseffektivitet . Til tross for dette slet Ford med høy gjennomtrekk av ansatte – arbeiderne sluttet ofte fordi jobben var ensformig. I 1914 sjokkerte Ford-selskapet forretningsverdenen ved å nesten doble dagslønnen for sine arbeidere, fra et gjennomsnitt på $2....

Skattereform – redusere til én skatteart på lønnsinntekt Skattesystemet i Norge er et omfattende og intrikat nettverk av regler og satser som gjelder ulike typer inntekter og formuer. For lønnsinntekter er det i dag to hovedskattearter: Arbeidsgiveravgift (AGA) Skatt på inntekt og formue (SIF) Et forslag som diskuteres, er å forenkle dette systemet ved å fjerne SIF på lønn og kompensere for bortfallet gjennom en økt arbeidsgiveravgift. Om lønn Lønn defineres som ytelser i et arbeidsforhold mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Disse arbeidsforholdene registreres i AA-registeret, administrert av NAV. Skattepliktige i denne sammenhengen er både arbeidsgivere og arbeidstakere. I dagens skattesystem blir lønn beskattet på to måter: Arbeidsgiveravgift (AGA): En skatt som arbeidsgiver betaler basert på lønnen de utbetaler. Skatt på inntekt og formue (SIF): En skatt som arbeidstaker betaler på sin inntekt, inkludert lønn. Forslaget går ut på å eliminere SIF på lønn og i stedet øke arbeidsg...