Den norske krona er svekka i over 10 år

Den norske krona (NOK) har gått gjennom ulike perioder med både styrking og svekkelse i løpet av de siste tiårene, påvirket av interne og globale faktorer. Utviklingen av krona kan sees i lys av tre hovedperioder: før Erna Solbergs regjering (med Jens Stoltenberg som statsminister), under Solbergs periode, og etter hennes tid med Jonas Gahr Støre som statsminister.

Verdensøkonomien påvirker små valutaer. Når det er urolige tider, styrker ofte de store valutaene seg i forhold til de små valutaene. 

Før Erna - Jens og finanskrisen 

I perioden før Erna Solberg, under Jens Stoltenbergs ledelse (2005–2013), var den globale finanskrisen fra 2007-2008 en alvorlig hendelse som påvirket økonomier verden over. Selv om Norge ble mindre rammet enn mange andre land, fikk krona svingninger. 

Under Stoltenberg lå kursen på euro mot krona stort sett mellom 7,5 og 8,7 NOK, med visse toppunkter som reflekterte den internasjonale økonomiske uroen. Norges økonomi klarte å holde valutaen relativt stabil til tross for internasjonale kriser. Imidlertid førte finanskrisen til at mange økonomier måtte gjenoppbygges, og Norge ble ikke unntatt fra dette behovet.

Under Erna - sterk svekkelse av krona 

Da Erna Solberg tok over som statsminister i 2013, sto Norge overfor fallende oljepriser høsten 2014. Men krona hadde begynt falle før endringene i oljeprisen. Oljefondet gjør at endringer i oljeprisene, har mindre påvirkning på den norske økonomien enn om oljepengene hadde vært brukt direkte i norsk økonomi. Erna øket oljepengebruken fra Oljefondet. Trolig en medvirkende årsak at krona falt betydelig. Fra 2014 begynte eurokursen mot krona å stige betydelig, fra 8,35 NOK i 2014 til hele 9,85 NOK i 2019, til tross for økonomisk vekst i verdens økonomi pga bedre oljepriser for de fleste land. Under Solbergs ble det opprettholde en viss stabilitet på grunn av sterke finansielle reserver som Norge hadde gjennom Oljefondet. 

Etter Erna - Jonas og nye internasjonale kriser 

Etter at Jonas Gahr Støre ble statsminister i 2021, var pandemien i terminalfasen, samtidig som nye utfordringer dukket opp. Solberg hadde åpnet for tidlig etter pandemien – rett før det som normalt sett er høysesong for virusinfeksjoner. En beslutning hun tok etter at hun hadde tapt valget. Relativt udemokratisk, med tanke på at vinnerne av valget burde ta en så tung beslutning.

I 2021 og 2022 styrket krona for første gang på mange år, hvor eurokursen falt noe fra 10,72 NOK i 2020 til 10,10 NOK i 2022. Imidlertid ble krona igjen svekket i 2023 som følge av den russiske invasjonen av Ukraina i 2022, som førte til økte militærutgifter, energipriser og globale økonomiske forstyrrelser. 

Men den viktigste årsaken til svekkelsen var at Norges Bank øker dramatisk det daglige salget av norske kroner fra høsten 2022.  I perioder fram til mai 2023 ligger salget på over 1,4 milliarder kroner. Det omfattende kronesalgene førte til en økning i tilbudet av norske kroner i valutamarkedet, noe som bidro til en svekkelse av kronekursen.

En svakere krone kan ha flere økonomiske konsekvenser, blant annet høyere importpriser og økt inflasjon, noe som gjør slike tiltak fra sentralbanken til et omdiskutert tema blant økonomer og markedsaktører.  Norges Bank svekket den norske krone betraktelig i 2022 etter Ida Wolden Bache ble sentralbanksjef.  Hun fortsatte å svekke kronen i 2023 og 2024. Sentralbanken sitt hovedansvaret er å holde inflasjonen nede.  Banken klarte i liten grad å lykkes med dette i denne perioden.

I tillegg kom effektene av Suez-kanalens ikke brukes som før, og de langsiktige ettervirkningene av pandemien, hvor mange bedrifter hadde gått konkurs, produksjonen hadde falt, og så steg etterspørselen som følge av gjennomåpning av samfunnene etter at privat sparing hadde økt når folk satt hjemme under pamdemien. Denne kombinasjonen av faktorer førte til en ny svekkelse av krona, som i 2023 nådde en eurokurs på 11,42 NOK.

Sluttnote

Den norske krona har i løpet av de siste tiårene blitt betydelig svekket. Norges Bank har perioder solgt mye norsk krone.  Dette har vært med på å svekke krona. Krona har også opplevd perioder med styrking under Stoltenberg og t.o.m. under Støre,  til tross for store globale økonomiske utfordringene som:

• Finanskrisa
  
• Opprydding etter pandemien (med stor privat sparing og redusert produksjonapparat oppskrift på høy inflasjon)
• Krigen i Ukraina med høye energipriser

Dagskurser verdien av EURO målt norske kroner i perioden 

Under Erna Solbergs regjering, og før pandemien, nøt verdensøkonomien godt av lavere oljepriser.  Erna svekket den norske krona (NOK) i hele hennes regjeringstid til tross for perioder med oppgang i verdens økonomien. For mange i Norge betydde svekket kjøpekraft. Samtidig ble lavere lønninger sett som en gavepakke for norsk eksportindustri og turistnæringen, som kunne dra nytte av en konkurransedyktig krone i internasjonale markeder. Til tross for dette klarte ikke Solbergs regjering å skape særlig mange nye arbeidsplasser i privat sektor. Hun skapte vekst i offentlig sektor.