Fjern dobbelt beskatning på lønn

Skattereform – redusere til én skatteart på lønnsinntekt

Skattesystemet i Norge er et omfattende og intrikat nettverk av regler og satser som gjelder ulike typer inntekter og formuer.

For lønnsinntekter er det i dag to hovedskattearter:

• Arbeidsgiveravgift (AGA)
• Skatt på inntekt og formue (SIF)

Et forslag som diskuteres, er å forenkle dette systemet ved å fjerne SIF på lønn og kompensere for bortfallet gjennom en økt arbeidsgiveravgift.

Om lønn

Lønn defineres som ytelser i et arbeidsforhold mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Disse arbeidsforholdene registreres i AA-registeret, administrert av NAV. Skattepliktige i denne sammenhengen er både arbeidsgivere og arbeidstakere.

I dagens skattesystem blir lønn beskattet på to måter:

• Arbeidsgiveravgift (AGA): En skatt som arbeidsgiver betaler basert på lønnen de utbetaler.
• Skatt på inntekt og formue (SIF): En skatt som arbeidstaker betaler på sin inntekt, inkludert lønn.

Forslaget går ut på å eliminere SIF på lønn og i stedet øke arbeidsgiveravgiften. Det er flere årsaker til at dette kan være fordelaktig.

Formål

Formålet med forslaget er å forenkle det norske skattesystemet, spesielt for lønn. Ved å fjerne SIF på lønn og erstatte det med en økt arbeidsgiveravgift, kan dette gi flere fordeler:

Forenkling for arbeidsgivere og arbeidstakere:

• Arbeidsgivere vil kun forholde seg til én skatteart når det gjelder lønn, noe som reduserer kompleksiteten i beregningen og rapporteringen av skatt.
• Arbeidstakere vil slippe å måtte tenke på forskuddstrekk faktisk blir gjort på lønna (unngå "dobbelt skatt"), da lønnsbeskatningen i sin helhet ligger hos arbeidsgiver.

Forenkling for Skatteetaten:

• Skatteetaten kan også oppleve en reduksjon i administrativt arbeid ved å forholde seg til én ordning i stedet for to - samt færre skattepliktige.

Samfunnseffektiv lønnsstruktur:

• Arbeidsgiveravgiften kan innrettes progressivt, slik at avgiften er lavere i lønnsintervallene som er mest samfunnseffektive. Det kan innebære høyere avgift på både lave og svært høye lønninger for å motivere til en mer jevn lønnsstruktur.

Virkning på lønn og samfunn

En slik modell har også sosioøkonomiske implikasjoner. Forskning viser at et samfunn med mindre lønnsforskjeller skaper en rekke positive effekter, inkludert økt sosial mobilitet, lavere kriminalitet og sterkere økonomisk vekst.

Ved å dempe ekstreme lønnsforskjeller kan dette reformforslaget bidra til å skape et mer homogent og egalitært samfunn.

• Økt samlet kjøpekraft: Et redusert spenn mellom de laveste og høyeste lønningene kan bidra til å styrke kjøpekraften til de store delene av befolkningen, noe som igjen styrker den nasjonale økonomien.
• Motivere til økte lave lønninger: Med høyere avgift på de laveste lønningene, kan arbeidsgivere bli incentivert til å tilby høyere lønninger for å få flere til å få bærekraftig lønn. En lønn som gir friheter som blant annet egen bolig og mobilitet.

Utfordringer

Selv om reformen virker enkel i sin idefase, er det flere aspekter som krever grundig vurdering:

• Lønns- og tariffavtaler: Alle lønnsavtaler og tariffavtaler må reforhandles for å ta høyde for overgangen fra et system med SIF til et system med kun AGA. Dette kan skape forhandlingsprosesser på tvers av sektorer.
• Nettolønnsordning: Dette vil kreve en omstrukturering av hvordan nettolønn beregnes, noe som også kan påvirke arbeidstakers rettigheter og forventninger til lønn etter skatt.
• Smutthull: En viktig del av utredningen må være å identifisere og lukke eventuelle smutthull som kan oppstå ved endringer i skatteberegning på arbeidsinntekt.
• Offentlige inntekter fra betalingsstrømmer: I tillegg til arbeidsgiveravgiften må det også vurderes hvordan offentlige inntekter kan opprettholdes fra andre kilder, spesielt ved bortfall av direkte skatt på arbeidsinntekter. Se Fra skatt på verdiskaping til skatt betalingsstrømmer (inkl. bunnfradrag)

Sluttnote

Skattereformen som foreslås her har potensial til å skape en enklere, mer effektiv og egalitær skattepolitikk i Norge. Ved å fjerne skatt på lønn og erstatte den med arbeidsgiveravgift kan både arbeidsgivere, arbeidstakere og Skatteetaten oppleve en betydelig forenkling. 

Samtidig er det viktig å huske på de utfordringene som reformen vil føre med seg, spesielt når det gjelder reforhandling av lønnsavtaler og potensielle smutthull. Hvis disse forholdene håndteres riktig, kan reformen skape en mer rettferdig økonomisk fordeling og trygge kjøpekraften for den sentrale delen av befolkningen.

Dette er også steg fra skatt på verdiskaping til skatt betalingsstrømmer (inkl. bunnfradrag).

Appendix om Sverige – Årsaker til svenske tilstander

Sverige – Økende inntektsforskjeller

Sverige har opplevd en av de største økningene i inntektsulikhet blant de nordiske landene siden tidlig på 1990-tallet. Gini-koeffisienten for disponibel inntekt har økt med nesten åtte poeng, den største økningen i Norden. Denne økningen ligger over gjennomsnittet i OECD, men Sverige er fortsatt blant de mer likestilte landene globalt.

Bidragsytere til ulikheten:

• Svekket omfordeling: En betydelig reduksjon i omfordelende overføringer, spesielt arbeidsledighets- og sykepenger, har svekket Sveriges inntektslikhet. Selv om disse reformene har bidratt til høyere sysselsetting, har de også ført til større inntektsulikhet.

• Økende kapitalinntekter: Økningen i kapitalinntekter, særlig utbytte, har bidratt til at en større andel av inntektene går til de øverste 1 %.

• Demografiske endringer: En aldrende befolkning, flere studenthusholdninger og en høyere andel innvandrere har også bidratt til økt inntektsulikhet.

Sosiale og politiske strukturer

Til tross for økende ulikhet, opprettholder Sverige et sterkt velferdssystem og politikk som fremmer høy sysselsetting. Koordinert lønnsforhandling, sterk arbeidsdeltakelse og et robust utdanningssystem har bidratt til å motvirke noen av de ulikhetsskapende effektene av globalisering og teknologisk utvikling.

Se Nordic Economic Policy Review 2018: Increasing Income Inequality in the Nordics (diva-portal.org)