Fra skatt på verdiskaping til skatt betalingsstrømmer (inkl. bunnfradrag)

Skattesystemet er en grunnpilar i enhver moderne økonomi, og det er en kontinuerlig debatt om hvordan man best kan strukturere dette for å oppnå økonomisk rettferdighet og effektivitet. 

Et forslag som har fått økt oppmerksomhet er en overgang fra skatt på verdiskaping, med start-fokus på å redusere (deretter fjerne) skatt på lønnsinntekt, til et system der man følger betalingsstrømmer gjennom økt bruk av merverdiavgift (moms). 

Dette kan potensielt gjøre skattesystemet mer rettferdig, samt redusere administrative byrder både for privatpersoner og bedrifter.

Skatt på forbruk framfor arbeid

Dagens skattesystem henter mye inntekter fra arbeid/verdiskaping gjennom skatt på lønnsinntekt. Ved å skifte fokus til forbruk og betalingsstrømmer kan man oppnå et system som ikke i like stor grad hemmer insentivet til å jobbe og skape verdier.

En mulig løsning er å utvide bruken av moms på flere områder av økonomien. Moms er allerede en betydelig del av statens inntekter, men den kan brukes på nye måter for å erstatte andre former for beskatning. Ved å utvide momsgrunnlaget til å inkludere flere betalingsstrømmer, som forsikringer og pengeoverføringer til utlandet, kan man oppnå en bredere skattebase.

Eksempler på nye momsområder

1. Erstatning av trafikkforsikringsavgiften med moms på bilforsikring: I stedet for å betale faste trafikkforsikringsavgifter, som i dag pålegges alle bilister, kunne man innføre moms på bilforsikringer. Dette ville bety at de som har dyrere forsikringer, for eksempel de som kjører dyre eller kraftige biler, betaler mer i skatt. Dette ville også reflektere risiko og kostnad knyttet til bruk av kjøretøyet, noe som er en mer rettferdig måte å skattlegge trafikken på.

2. Erstatning av eiendomsskatt med moms på bygningsforsikring: Skatt på eiendom er en annen kontroversiell beskatningsform. Denne kan erstattes med moms på forsikringer knyttet til boliger og bygninger. Dette ville skape et mer direkte forhold mellom bygningseierens faktiske økonomiske verdier og det offentlige inntektsgrunnlaget.

3. Moms på pengeoverføringer ut av landet: I en globalisert økonomi blir pengeoverføringer til utlandet stadig mer vanlig, enten det er for familier som sender penger hjem, eller for bedrifter som foretar transaksjoner på tvers av landegrenser. Ved å innføre moms på pengeoverføringer ut av landet, kan man sikre at en del av verdiene som skapes i Norge blir værende i landet, eller at det offentlige kompenseres for verdier som forlater landet.

• kfr Tobinskatt er den alminnelige betegnelsen på en skattelegging av internasjonale pengetransaksjoner som amerikaneren James Tobin foreslo å innføre i 1972, men som hittil ikke er iverksatt Skatt på finanstransaksjoner – Wikipedia (Mastercard/Visa-modellen)

Sosial profil med bunnfradrag

For å sikre at dette nye systemet også har en tydelig sosial profil, kan man innføre relevante og romslige bunnfradrag for bestemte typer forbruk. Dette kan inkludere bunnfradrag på moms for grunnleggende varer og tjenester som mat, forsikringer og bompenger. På denne måten beskytter man de verdiskapende lønnstakerne fra å bære en uforholdsmessig stor del av byrden.

Et eksempel er å innføre bunnfradrag momsen på basisvarer, for å sikre at mat og andre nødvendigheter forblir rimelige for alle innbyggere. (Trumf-kort, COOP og Rema har implementert dette for de fleste praktiske formål allerede). Dette kan suppleres med bunnfradrag på forsikringer, slik at forsikringer på kritiske områder som helse, mobilitet og bolig blir tilgjengelig for alle.

Alternativer til skattefradrag

Videre kan man se på alternativer til dagens system med skattefradrag. For eksempel kan dagens rentefradrag på boliglån erstattes med boligstøtte, som bedre kan målrettes mot dem som virkelig trenger det. På samme måte kan annen støtte og fradrag tilpasses eller utvides for å sikre at alle familier får nødvendig støtte uten å være avhengige av til dømes komplekse skattefradragsordninger.

Dette vil bidra til å forenkle systemet og sikre at økonomisk fordeler går direkte til flere slik at man sikrer støtte i befolkningen for slike ordninger, snarere enn å være avhengig av skattefradrag som i større grad favoriserer de med høyere inntekter.

Deloppsummering

Et skattesystem basert på betalingsstrømmer, med bredere bruk av moms og en tydelig sosial profil, kan potensielt gjøre det norske skattesystemet mer rettferdig, effektivt og tilpasset fremtidens utfordringer. Ved å erstatte skatt på arbeid og eiendom med skatt på forbruk og forsikringer, samt innføre bunnfradrag og målrettede støtteordninger, kan man sikre at skattesystemet blir mer rettferdig fordelt på tvers av befolkningen, samtidig som det oppmuntrer til verdiskaping og økonomisk vekst. Dette krever imidlertid nøye planlegging og politiske beslutninger for å sikre at overgangen blir så smidig som mulig, og at ingen grupper faller utenfor det nye systemet. Moms kan endres fra et merverdisystem til omsetningssystem Oms.

Dagens skattegrunnlag forvitrer

Velferdsstaten bygger i stor grad på skatt på inntekt og formue (SIF) har tradisjonelt vært organisert rundt to hovedspor: personbeskatning og næringsbeskatning. Begge har vært sentrale inntektskilder for staten, men i takt med den globale økonomiens utvikling, digitalisering og nye teknologier, har det oppstått spørsmål om hvorvidt dagens skattesystem fortsatt er bærekraftig.

Arbeidsgiveravgiften (AGA) kom forå finansiere folketrygden - velferdsordninger.

Personbeskatning er lønnsinntekt sentralt

Personbeskatning, spesielt skatt på lønnsinntekt, har vært den primære måten mange land finansierer velferdsstatens tjenester på. Lønn er en pålitelig skattebase, ettersom den er direkte knyttet til individets arbeid, og dette gjør den relativt stabil. For mange nasjoner er personbeskatning en viktig inntektskilde, som sørger for finansiering av helse, utdanning og andre offentlige tjenester.

Men med økt automatisering og fremveksten av kunstig intelligens (AI), kan denne skattebasen stå overfor alvorlige utfordringer. Automatisering vil sannsynligvis erstatte mange jobber, spesielt innen produksjon, logistikk, og også innen tjenestesektoren. Dette betyr at færre mennesker vil ha tradisjonelle lønnsinntekter, noe som kan redusere grunnlaget for personbeskatning betydelig. I et slikt scenario vil stater måtte se på alternative måter å finansiere offentlig sektor på.

Næringsbeskatning er under global konkurranse

Næringsbeskatning har også vært en viktig del av det finansielle grunnlaget for mange land. Men her ser vi en økende tendens til skattekonkurranse mellom nasjoner, der land konkurrerer om å tilby lavest mulig selskapsbeskatning for å tiltrekke seg investeringer. Irland er et eksempel på en nasjon som har praktisert lav næringsbeskatning over lengre tid og har lykkes med å tiltrekke seg mange store multinasjonale selskaper som har lagt sine europeiske hovedkontorer der.

Denne trenden med skattekonkurranse mellom land truer med å forvitre næringsbeskatning som en pålitelig inntektskilde for stater. Multinasjonale selskaper har nå muligheten til å plassere seg i lavskattland, noe som reduserer skattegrunnlaget i land med høyere skattesatser. Dette er et globalt problem, og det krever internasjonalt samarbeid for å sikre at selskaper betaler sin rettferdige andel av skatter der verdiskapningen faktisk skjer.

Ei framtid med endret skattebase?

Med både lønnsinntekt og næringsbeskatning under press, kan det være nødvendig med en fundamental omlegging av skattesystemene. En mulig løsning kan være å vri beskatningen fra tradisjonell skatt på verdiskaping til skatt på betalingsstrømmer. Et slikt system vil fokusere på å beskatte forbruk og transaksjoner, noe som kan være mer stabilt i en digitalisert og automatisert økonomi.

Sosiale bunnfradrag på visse områder kan sikre at de mest sårbare i samfunnet fortsatt beskyttes. For eksempel kan essensielle varer og tjenester, som helse og utdanning, ha lavere eller ingen skattesats, mens luksusvarer og ikke-essensielle tjenester kan bære en større skattebyrde.

Dette vil også adressere utfordringen med globale digitale selskaper som genererer store inntekter uten nødvendigvis å bidra tilsvarende til skattegrunnlaget i de landene de opererer i. Ved å beskatte betalingsstrømmer og transaksjoner kan staten sikre at disse selskapene betaler sin del av skatten.

Oppsummering

Det er klart at framtidas skattesystemer må tilpasses en verden i rask endring. Automatisering, AI og globalisering har satt de tradisjonelle modellene for person- og næringsbeskatning under press. Ved å flytte fokus fra verdiskaping til betalingsstrømmer, samtidig som sosiale hensyn ivaretas gjennom bunnfradrag, kan vi bygge et mer robust og rettferdig skattesystem for fremtiden.

Dette vil kreve politisk vilje, internasjonalt samarbeid og grundig vurdering av hvordan et slikt system kan implementeres i praksis, men det kan være en nødvendig vei å gå for å sikre at statene fortsatt har de nødvendige ressursene til å opprettholde sine samfunnsoppgaver i en ny tid. MOMS er trolig inngang til å løse dette klokt, raskt og ikke minst rimelig. Se til Mastercard og VISA hvor skatt på transaksjoner har eksistert i årtider.