Gå til hovedinnhold

Dette kan vere viktig for deg

Dette kan vere viktige politikkområde for å betre livskvaliteten for mange:

  • Fred, tryggleik,
  • Økonomi,
  • Bustad,
  • Mat og helse,
  • Omsorg

I ein verd prega av stadig endring og utfordringar, er det avgjerande at politiske prioriteringar rettar seg mot område som har størst betydning for livskvaliteten til folk. Dei grunnleggjande politikkområda som fred og tryggleik, inntekt, bustad, mat og helse, samt oppvekst- og omsorgstenester, utgjer hjørnesteinar i eit samfunn som ønskjer å gi innbyggjarane eit betre, tryggare og meir meiningsfylt liv.


Fred og tryggleik
Fred er ikkje berre fråvær av krig, men ein tilstand der menneske kan leve liva sine utan frykt for vald og konflikt. Fred mellom nasjonar er avgjerande for internasjonal stabilitet og samarbeid. På heimebane handlar fred òg om å kjenne seg trygg i sitt eige land, nabolag og heim. Det er i trygge omgjevnader folk kan utvikle seg, arbeide og trivast.

Inntekt
Inntekt er grunnlaget for økonomisk tryggleik. Gjennom arbeid blir det ikkje berre skapt inntekt, men òg ei kjensle av tilhøyrsle og meining. Samstundes er det viktig å anerkjenne at inntekt ikkje berre kjem frå arbeid, og difor må det finnast tryggleiksnett som vernar borgarane når dei ikkje kan arbeide av ulike grunnar.

Bustad
Ein trygg og stabil bustad er ein grunnleggjande menneskerett. Eit heim gir ikkje berre tak over hovudet, men eit fundament for å byggje relasjonar, etablere familie (også énpersonsfamiliar) og delta i samfunnet. Bustadpolitikken må sørgje for tilgjengelege og rimelege bustader som møter ulike behov.

Mat og helse
Tilgang til sunn mat og god helsehjelp er essensielt for god livskvalitet. Balansert ernæring og tilstrekkeleg helsetilbod er grunnlaget for fysisk og mentalt velvære.

Oppvekst- og omsorgstenester
Samfunnet må investere i framtida gjennom gode oppvekstvilkår og tilstrekkelege omsorgstenester. Dette inkluderer utdanning av høg kvalitet, barnehagar, helsestasjonar og omsorg for eldre og sårbare grupper.

I kjernen av all politikk bør det liggje eit mål om å betre livet til borgarane. Dette målet inkluderer å skape eit samfunn der menneske kan svare ja på spørsmål som: Har eg det bra? Er eg trygg? Suksess i politikken bør ikkje berre målast i økonomiske indikatorar, men òg i menneske si trivsel og livskvalitet.

For å oppnå dette må politiske beslutningstakarar samarbeide på tvers av partigrenser og prioritere område som har konkret og positiv innverknad på kvardagen til folk. Gjennom fred, tryggleik, økonomisk stabilitet, gode bustader, sunn mat, tilgang til helsetenester og omsorg, kan samfunnet leggje grunnlaget for ei betre framtid for alle.

Franklin D. Roosevelt – grunnlaget for "the great compression"

Franklin D. Roosevelt - grunnlaget for the great compression



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bare 5,17 prosent skatt på lønnsinntekt i Norge for en som tjener NOK 500.000 (2024)

Skatteprofessor Ole Gjems-Onstad opplyser at vanlige folk i Norge lever i et land med svært lave skatter på lønnsinntekt.   I USA er pensjonsinnbetalinger normalt sett utenfor skattesystemet. Betyr det at mange amerikanere i USA betaler fra nesten dobbelt så mye skatt til 4 ganger så mye skatt i USA enn det vi gjør i Norge, når man er en "vanlig-person"? Les under. I en artikkel fra Finansavisen skrives det om debatten om skattetrykket i Norge og hvorvidt vanlige folk faktisk betaler reell skatt. Skatteprofessor Ole Gjems-Onstad argumenterer for at vanlige folk, som for eksempel en bussjåfør med en inntekt på 500 000 kroner, knapt betaler noen reell skatt til fellesskapet. Av de 116 334 kronene som betales i skatt, går 90 500 kroner til egen pensjonsopptjening - penger som de får tilbake når de blir eldre eller syke.  FA 23.10.24 - må vanlige folk betale mer? Bare 5,17 % skatt på lønnsinntekt i Norge Det betyr at netto skatt til dekning av fellesskapet ender på kun 25 834 k...

Fjern dobbelt beskatning på lønn

Skattereform – redusere til én skatteart på lønnsinntekt Skattesystemet i Norge er et omfattende og intrikat nettverk av regler og satser som gjelder ulike typer inntekter og formuer. For lønnsinntekter er det i dag to hovedskattearter: Arbeidsgiveravgift (AGA) Skatt på inntekt og formue (SIF) Et forslag som diskuteres, er å forenkle dette systemet ved å fjerne SIF på lønn og kompensere for bortfallet gjennom en økt arbeidsgiveravgift. Om lønn Lønn defineres som ytelser i et arbeidsforhold mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Disse arbeidsforholdene registreres i AA-registeret, administrert av NAV. Skattepliktige i denne sammenhengen er både arbeidsgivere og arbeidstakere. I dagens skattesystem blir lønn beskattet på to måter: Arbeidsgiveravgift (AGA): En skatt som arbeidsgiver betaler basert på lønnen de utbetaler. Skatt på inntekt og formue (SIF): En skatt som arbeidstaker betaler på sin inntekt, inkludert lønn. Forslaget går ut på å eliminere SIF på lønn og i stedet øke arbeidsg...

Fra skatt på verdiskaping til skatt betalingsstrømmer (inkl. bunnfradrag)

Skattesystemet er en grunnpilar i enhver moderne økonomi, og det er en kontinuerlig debatt om hvordan man best kan strukturere dette for å oppnå økonomisk rettferdighet og effektivitet.  Et forslag som har fått økt oppmerksomhet er en overgang fra skatt på verdiskaping, med start-fokus på å redusere (deretter fjerne) skatt på lønnsinntekt, til et system der man følger betalingsstrømmer gjennom økt bruk av merverdiavgift (moms).  Dette kan potensielt gjøre skattesystemet mer rettferdig, samt redusere administrative byrder både for privatpersoner og bedrifter. Skatt på forbruk framfor arbeid Dagens skattesystem henter mye inntekter fra arbeid/verdiskaping gjennom skatt på lønnsinntekt. Ved å skifte fokus til forbruk og betalingsstrømmer kan man oppnå et system som ikke i like stor grad hemmer insentivet til å jobbe og skape verdier. En mulig løsning er å utvide bruken av moms på flere områder av økonomien. Moms er allerede en betydelig del av statens inntekter, men den kan bruk...