Gå til hovedinnhold

Marianna Mazzucato: Den innovative økonomen som utfordrar status quo

Marianna Mazzucato er ein italiensk-amerikansk økonom som har markert seg som ein av dei mest innflytelsesrike stemmene innanfor økonomifaget dei siste åra. Med si endringsvillige tilnærming til økonomisk politikk og innovasjon har ho utfordra den tradisjonelle oppfatninga av kva ein økonom bør fokusere på. Mazzucato har fått stor merksemd for sitt arbeid med å fremje tanken om at staten bør spele ein aktiv rolle i å drive økonomisk vekst og innovasjon.


Mazzucato vart fødd i Italia i 1968, men har i stor grad arbeidd og studert i Storbritannia og USA. Ho er no professor ved University College London og er også grunnleggjaren av Institute for Innovation and Public Purpose (IIPP). Hennar arbeid har resultert i ei rekkje bøker og artiklar som utforskar korleis staten kan bidra til å forme innovasjon og økonomisk utvikling.

Ein av Mazzucato sine mest kjende bøker er "The Entrepreneurial State: Debunking Public vs. Private Sector Myths." I denne boka utfordrar ho den vanlege oppfatninga om at privat sektor er den einaste kjelda til innovasjon og økonomisk vekst. Ho argumenterer for at staten spelar ein avgjerande rolle i å finansiere og støtte innovative prosjekt, og at denne innsatsen ikkje alltid blir verdsett slik ho fortener. Mazzucato peikar på døme som utviklinga av internett, GPS-teknologi og moderne legemiddelindustri som alle har hatt ein betydeleg offentleg innsats bak seg.

  • Ei anna viktig bok er The Big Con. Korleis konsulentselskap kan svekke ideelle og kommersielle verksemder i privat og offentleg sektor.  

I tillegg til å argumentere for ei meir aktiv rolle for staten i innovasjon, har Mazzucato også fokusert på behovet for å omdefinere korleis vi måler suksess i økonomien. Ho argumenterer for at tradisjonelle mål som bruttonasjonalprodukt (BNP) ikkje gir eit fullstendig bilete av økonomisk velferd og bør supplerast med andre indikatorar som måler kvaliteten på offentlige tenester, fordeling av inntekt og miljømessige utfordringar.

Mazzucato sine idear har ikkje berre fått merksemd i akademiske kretsar, men har også blitt lagt merke til av politikarar og næringslivsleiarar verda over. Ho har rådført seg med fleire regjeringar om korleis dei kan forma innovasjonspolitikk som fremjar økonomisk vekst og samfunnsmessig utvikling. Hennar påverknad har også vore synleg i diskusjonar om grøn omstilling og bærekraftig utvikling.

I ei tid der samfunnsutfordringar som klimaendringar, økonomisk ulikskap og teknologisk endring står høgt på dagsordenen, er Marianna Mazzucato si tenking eit viktig innspel til debatten. Ho utfordrar oss til å tenkje nytt om korleis økonomien fungerer og korleis staten kan spele ei positiv rolle i å forme framtida. Med sitt innovative tankesett og evne til å utfordre status quo, har ho blitt ein sentral skikkelse i den globale økonomiske debatten.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bare 5,17 prosent skatt på lønnsinntekt i Norge for en som tjener NOK 500.000 (2024)

Skatteprofessor Ole Gjems-Onstad opplyser at vanlige folk i Norge lever i et land med svært lave skatter på lønnsinntekt.   I USA er pensjonsinnbetalinger normalt sett utenfor skattesystemet. Betyr det at mange amerikanere i USA betaler fra nesten dobbelt så mye skatt til 4 ganger så mye skatt i USA enn det vi gjør i Norge, når man er en "vanlig-person"? Les under. I en artikkel fra Finansavisen skrives det om debatten om skattetrykket i Norge og hvorvidt vanlige folk faktisk betaler reell skatt. Skatteprofessor Ole Gjems-Onstad argumenterer for at vanlige folk, som for eksempel en bussjåfør med en inntekt på 500 000 kroner, knapt betaler noen reell skatt til fellesskapet. Av de 116 334 kronene som betales i skatt, går 90 500 kroner til egen pensjonsopptjening - penger som de får tilbake når de blir eldre eller syke.  FA 23.10.24 - må vanlige folk betale mer? Bare 5,17 % skatt på lønnsinntekt i Norge Det betyr at netto skatt til dekning av fellesskapet ender på kun 25 834 k...

Freedom

Norsk del etter den engelske delen There is many types of freedom such as: Freedom of speech Freedom of love Press freedom (freedom to broadcast and more) Freedom of association Freedom of belief versus freedom of religion Freedom of speech is held very high in many countries. I will focus on:  Freedom of power to procure what you need or wish. Freedom of procurement is connected to personal purchasing power. The difference between your personal income and personal expenses determines your personal freedom to do what you would like to do . Personal freedom is strongly connected to economic freedom.  Det finst mange typar av fridom, slik som: Ytringsfridom ( mest verdt om du vert lytta til ) Fridom til å elske den du vil (handlar vel mest om kjærleik  til ein annan/andre) Pressefridom (fridom kringkasting mm) Organisasjonsfridom Trusfridom versus religonsfridom Ytringsfridom blir halden svært høgt i mange land. Eg vil fokusere på: Fridom til å ha handlekraft/kjøpekraft ti...

Den norske krona er svekka i over 10 år

Den norske krona (NOK) har gått gjennom ulike perioder med både styrking og svekkelse i løpet av de siste tiårene, påvirket av interne og globale faktorer. Utviklingen av krona kan sees i lys av tre hovedperioder: før Erna Solbergs regjering (med Jens Stoltenberg som statsminister), under Solbergs periode, og etter hennes tid med Jonas Gahr Støre som statsminister. Verdensøkonomien påvirker små valutaer. Når det er urolige tider, styrker ofte de store valutaene seg i forhold til de små valutaene.  Før Erna - Jens og finanskrisen   I perioden før Erna Solberg, under Jens Stoltenbergs ledelse (2005–2013), var den globale finanskrisen fra 2007-2008 en alvorlig hendelse som påvirket økonomier verden over. Selv om Norge ble mindre rammet enn mange andre land, fikk krona svingninger.  Under Stoltenberg lå kursen på euro mot krona stort sett mellom 7,5 og 8,7 NOK, med visse toppunkter som reflekterte den internasjonale økonomiske uroen. Norges økonomi klarte å holde valutaen re...