Gå til hovedinnhold

Hvor skjer verdiskaping - og hvor lander pengene av verdiskaping

Hentet fra Henry Berg
Fastlandseksporten av varer er en av flere indikator for økonomisk aktivitet og verdiskaping i Norge. Tallene gir oss en innsikt i hvordan ulike regioner bidrar til nasjonal økonomi når det gjelder eksport, og en indikasjon hvor pengene fra denne verdiskapingen havner - særlig hvis man kjører bil i det tidligere Hordaland. Det er ikke lett å se sammenheng mellom stor eksport/verdiskaping og veistandard i denne delen av kongeriket.

I 2022 viser tallene følgende forskjeller mellom fylkene i Norge.

Møre og Romsdal: NOK 216,217 per innbygger

Fylket Møre og Romsdal topper listen over fastlandseksport av varer per innbygger i 2022 med en imponerende sum på NOK 216,217 per innbygger. Dette understreker den betydelige økonomiske aktiviteten knyttet til industri og produksjon i dette fylket.

Vestland: NOK 214,590 per innbygger

Vestland kommer like bak med en sterk andreplass, med NOK 214,590 per innbygger. Dette fylket er kjent for sin maritime næring, industri, kraftproduksjon- og industri, turisme og olje- og gassindustri, som spiller en viktig rolle i den nasjonale økonomien.

Nordland: NOK 213,079 per innbygger

På tredjeplass finner vi Nordland, med en eksportverdi per innbygger på NOK 213,079. Dette fylket har en variert økonomi, inkludert fiske, industri og turisme.

Hele Landet: NOK 124,700 per innbygger

Når vi ser på hele landet samlet, har Norge en gjennomsnittlig eksportverdi per innbygger på NOK 124,700 i 2022. 


Disse tallene gir oss en innsikt i hvordan forskjellige regioner i Norge bidrar til nasjonal økonomi gjennom eksport av varer. Mens noen fylker har høy eksportverdi per innbygger, viser andre seg å være mindre aktive på denne fronten. Laveste er Oslo med NOK 17245 og Viken med NOK 34988. Men mye av den personlige rikdommen i landet finner du i disse fylkene. Dette understreker behovet for en balansert satsing på hele landet for å sikre at ingen regioner blir liggende etter i økonomisk utvikling.

Det er viktig å merke seg at eksportverdien per innbygger ikke nødvendigvis reflekterer den faktiske inntekten og levestandarden til befolkningen i hvert fylke. Det kan være forskjeller i hvordan verdiskapingen fordeles, og noen regioner kan ha høyere levekostnader enn andre.

I en tid med økende fokus på regional utvikling og bærekraftig økonomi, gir disse tallene oss verdifull informasjon om hvor det er nødvendig med investeringer og tiltak for å sikre en jevnere fordeling av økonomisk velstand i hele landet.

Det er en forskjell mellom selve verdiskapingen og hvordan fruktene/pengestrømmen av denne verdiskapingen fordeles og kanaliseres - mellom distriktene og en hovedstad.




Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bare 5,17 prosent skatt på lønnsinntekt i Norge for en som tjener NOK 500.000 (2024)

Skatteprofessor Ole Gjems-Onstad opplyser at vanlige folk i Norge lever i et land med svært lave skatter på lønnsinntekt.   I USA er pensjonsinnbetalinger normalt sett utenfor skattesystemet. Betyr det at mange amerikanere i USA betaler fra nesten dobbelt så mye skatt til 4 ganger så mye skatt i USA enn det vi gjør i Norge, når man er en "vanlig-person"? Les under. I en artikkel fra Finansavisen skrives det om debatten om skattetrykket i Norge og hvorvidt vanlige folk faktisk betaler reell skatt. Skatteprofessor Ole Gjems-Onstad argumenterer for at vanlige folk, som for eksempel en bussjåfør med en inntekt på 500 000 kroner, knapt betaler noen reell skatt til fellesskapet. Av de 116 334 kronene som betales i skatt, går 90 500 kroner til egen pensjonsopptjening - penger som de får tilbake når de blir eldre eller syke.  FA 23.10.24 - må vanlige folk betale mer? Bare 5,17 % skatt på lønnsinntekt i Norge Det betyr at netto skatt til dekning av fellesskapet ender på kun 25 834 k...

Fjern dobbelt beskatning på lønn

Skattereform – redusere til én skatteart på lønnsinntekt Skattesystemet i Norge er et omfattende og intrikat nettverk av regler og satser som gjelder ulike typer inntekter og formuer. For lønnsinntekter er det i dag to hovedskattearter: Arbeidsgiveravgift (AGA) Skatt på inntekt og formue (SIF) Et forslag som diskuteres, er å forenkle dette systemet ved å fjerne SIF på lønn og kompensere for bortfallet gjennom en økt arbeidsgiveravgift. Om lønn Lønn defineres som ytelser i et arbeidsforhold mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Disse arbeidsforholdene registreres i AA-registeret, administrert av NAV. Skattepliktige i denne sammenhengen er både arbeidsgivere og arbeidstakere. I dagens skattesystem blir lønn beskattet på to måter: Arbeidsgiveravgift (AGA): En skatt som arbeidsgiver betaler basert på lønnen de utbetaler. Skatt på inntekt og formue (SIF): En skatt som arbeidstaker betaler på sin inntekt, inkludert lønn. Forslaget går ut på å eliminere SIF på lønn og i stedet øke arbeidsg...

Fra skatt på verdiskaping til skatt betalingsstrømmer (inkl. bunnfradrag)

Skattesystemet er en grunnpilar i enhver moderne økonomi, og det er en kontinuerlig debatt om hvordan man best kan strukturere dette for å oppnå økonomisk rettferdighet og effektivitet.  Et forslag som har fått økt oppmerksomhet er en overgang fra skatt på verdiskaping, med start-fokus på å redusere (deretter fjerne) skatt på lønnsinntekt, til et system der man følger betalingsstrømmer gjennom økt bruk av merverdiavgift (moms).  Dette kan potensielt gjøre skattesystemet mer rettferdig, samt redusere administrative byrder både for privatpersoner og bedrifter. Skatt på forbruk framfor arbeid Dagens skattesystem henter mye inntekter fra arbeid/verdiskaping gjennom skatt på lønnsinntekt. Ved å skifte fokus til forbruk og betalingsstrømmer kan man oppnå et system som ikke i like stor grad hemmer insentivet til å jobbe og skape verdier. En mulig løsning er å utvide bruken av moms på flere områder av økonomien. Moms er allerede en betydelig del av statens inntekter, men den kan bruk...