Gå til hovedinnhold

Jack Welch og hans 20-70-10-regel



Bilde er lenka til media-amazon.com
Jack Welch, tidlegare administrerande direktør for General Electric (GE), har vore ein av dei mestinnflytelsesrike forretningsleiarane i det 20. århundret. Han er kjend for å ha implementert mange innovative styringsmetodar i GE som førte til selskapets suksess. Ein av dei mest kjende prinsippa hans er 20-70-10-regelen, som har vore ei rettesnor for leiarar over heile verda.

20-70-10-regelen, som òg er kjend som "differentieringsregelen," er ein tilnærming til prestasjonsvurdering og talentutvikling i ein organisasjon. Dette konseptet blei først introdusert av Welch under hans tid som toppsjef i GE, og det har sidan blitt adoptert og tilpassa av mange andre selskap.

Essensen av 20-70-10-regelen er enkel: Den deler arbeidsstokken inn i tre kategoriar basert på deira prestasjonsnivå og potensiale. Her er ei kort forklaring på kvar av desse kategoriene:

1. Dei 20 prosent beste: Dette er dei topp 20 prosent av arbeidsstokken som presterer eksepsjonelt godt. Dei er hjørnesteinen i organisasjonen og blir ofte belønna og oppmuntra til å halde fram med sitt gode arbeid.

2. Dei midtre 70 prosent: Desse medarbeidarane presterer på eit akseptabelt nivå, men dei utmerkar seg ikkje i same grad som dei øvste 20 prosenten. Welch oppfordra leiarar til å hjelpe dei i denne kategorien med å forbetre prestasjonane sine og utvikle seg vidare.

3. Dei nedre 10 prosent: Den siste kategorien består av dei som presterer svakast i organisasjonen. Jack Welch hevda at desse medarbeidarane bør få beskjed om at dei ikkje fyller organisasjonens krav og bli gitt høve til å forbetre seg. Dersom dei ikkje klarer det, bør dei avslutte sitt arbeidsforhold med selskapet.

Denne tilnærminga til prestasjonsvurdering er ikkje berre ein måte å identifisere stjernespelarar og utvikle talenter på, men òg ein metode for å skape ein prestasjonsdrivande kultur i organisasjonen. Det gir medarbeidarane tydelege forventningar og eit insentiv til å streve etter suksess.

Likevel har 20-70-10-regelen òg fått si dose av kritikk. Nokre hevdar at det kan skape ein usunn konkurransekultur og at det kan føre til at medarbeidarar blir sett mot kvarandre. Det er viktig at organisasjonar som implementerer denne regelen, gjer det med omhu og følgjer prinsippa for rettferdig og objektiv vurdering.

I det heile teke er Jack Welch og hans 20-70-10-regel eit viktig kapittel i leiarhistoria. Det har vore ein kontroversiell og diskutert tilnærming til talentutvikling, men det har òg vist seg å være effektivt i mange tilfelle. Organisasjonar som vurderer å implementere denne regelen, bør grundig evaluere korleis den kan passe inn i deira kultur og verdigrunnlag før dei tar steget.



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bare 5,17 prosent skatt på lønnsinntekt i Norge for en som tjener NOK 500.000 (2024)

Skatteprofessor Ole Gjems-Onstad opplyser at vanlige folk i Norge lever i et land med svært lave skatter på lønnsinntekt.   I USA er pensjonsinnbetalinger normalt sett utenfor skattesystemet. Betyr det at mange amerikanere i USA betaler fra nesten dobbelt så mye skatt til 4 ganger så mye skatt i USA enn det vi gjør i Norge, når man er en "vanlig-person"? Les under. I en artikkel fra Finansavisen skrives det om debatten om skattetrykket i Norge og hvorvidt vanlige folk faktisk betaler reell skatt. Skatteprofessor Ole Gjems-Onstad argumenterer for at vanlige folk, som for eksempel en bussjåfør med en inntekt på 500 000 kroner, knapt betaler noen reell skatt til fellesskapet. Av de 116 334 kronene som betales i skatt, går 90 500 kroner til egen pensjonsopptjening - penger som de får tilbake når de blir eldre eller syke.  FA 23.10.24 - må vanlige folk betale mer? Bare 5,17 % skatt på lønnsinntekt i Norge Det betyr at netto skatt til dekning av fellesskapet ender på kun 25 834 k...

Fjern dobbelt beskatning på lønn

Skattereform – redusere til én skatteart på lønnsinntekt Skattesystemet i Norge er et omfattende og intrikat nettverk av regler og satser som gjelder ulike typer inntekter og formuer. For lønnsinntekter er det i dag to hovedskattearter: Arbeidsgiveravgift (AGA) Skatt på inntekt og formue (SIF) Et forslag som diskuteres, er å forenkle dette systemet ved å fjerne SIF på lønn og kompensere for bortfallet gjennom en økt arbeidsgiveravgift. Om lønn Lønn defineres som ytelser i et arbeidsforhold mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Disse arbeidsforholdene registreres i AA-registeret, administrert av NAV. Skattepliktige i denne sammenhengen er både arbeidsgivere og arbeidstakere. I dagens skattesystem blir lønn beskattet på to måter: Arbeidsgiveravgift (AGA): En skatt som arbeidsgiver betaler basert på lønnen de utbetaler. Skatt på inntekt og formue (SIF): En skatt som arbeidstaker betaler på sin inntekt, inkludert lønn. Forslaget går ut på å eliminere SIF på lønn og i stedet øke arbeidsg...

Fra skatt på verdiskaping til skatt betalingsstrømmer (inkl. bunnfradrag)

Skattesystemet er en grunnpilar i enhver moderne økonomi, og det er en kontinuerlig debatt om hvordan man best kan strukturere dette for å oppnå økonomisk rettferdighet og effektivitet.  Et forslag som har fått økt oppmerksomhet er en overgang fra skatt på verdiskaping, med start-fokus på å redusere (deretter fjerne) skatt på lønnsinntekt, til et system der man følger betalingsstrømmer gjennom økt bruk av merverdiavgift (moms).  Dette kan potensielt gjøre skattesystemet mer rettferdig, samt redusere administrative byrder både for privatpersoner og bedrifter. Skatt på forbruk framfor arbeid Dagens skattesystem henter mye inntekter fra arbeid/verdiskaping gjennom skatt på lønnsinntekt. Ved å skifte fokus til forbruk og betalingsstrømmer kan man oppnå et system som ikke i like stor grad hemmer insentivet til å jobbe og skape verdier. En mulig løsning er å utvide bruken av moms på flere områder av økonomien. Moms er allerede en betydelig del av statens inntekter, men den kan bruk...