ProMemoria

Verdiskaping er kjernen i ethvert levedyktig økonomisk system. Det er prosessen hvor en organisasjon skaper mer økonomisk verdi enn kostnadene det tar å produsere de tilknyttede godene eller tjenestene. Denne verdien kan benyttes på en rekke måter, og hvordan den fordeles, kan ha en betydelig innvirkning på både selskapets suksess og samfunnet som helhet. I denne artikkelen skal vi utforske de forskjellige formålene verdiskaping kan gå til, med spesiell vekt på betydningen av å styrke medarbeidernes kjøpekraft. 1) Utbytte til eierne En av de mest åpenbare drivkreftene bak verdiskaping er å returnere en del av overskuddet til selskapets eiere. Dette kan være aksjonærer i et aksjeselskap eller eiere av en privat virksomhet. Utbytte til eierne gir dem en økonomisk belønning for sin investering og risiko. Dette er ofte nødvendig for å tiltrekke investorer og sikre at kapitalen fortsetter å strømme inn i selskapet. Imidlertid bør dette gjøres med måte, slik at det er nok kapital igjen for å...

Hentet fra Henry Berg Fastlandseksporten av varer er en av flere indikator for økonomisk aktivitet og verdiskaping i Norge. Tallene gir oss en innsikt i hvordan ulike regioner bidrar til nasjonal økonomi når det gjelder eksport, og en indikasjon hvor pengene fra denne verdiskapingen havner - særlig hvis man kjører bil i det tidligere Hordaland. Det er ikke lett å se sammenheng mellom stor eksport/verdiskaping og veistandard i denne delen av kongeriket. I 2022 viser tallene følgende forskjeller mellom fylkene i Norge. Møre og Romsdal: NOK 216,217 per innbygger Fylket Møre og Romsdal topper listen over fastlandseksport av varer per innbygger i 2022 med en imponerende sum på NOK 216,217 per innbygger. Dette understreker den betydelige økonomiske aktiviteten knyttet til industri og produksjon i dette fylket. Vestland: NOK 214,590 per innbygger Vestland kommer like bak med en sterk andreplass, med NOK 214,590 per innbygger. Dette fylket er kjent for sin maritime næring, industri, kraftprod...

De syv dødssyndene, også kjent som "kapital" eller "cardinal" lastene, har vært en del av menneskets kulturelle og religiøse historie i århundrer. Disse syv syndene er grunnleggende negative karaktertrekk og handlinger som har blitt betraktet som moralsk forkastelige i kristen teologi og filosofi. De er ikke bare en viktig del av religiøs lære, men har også vært sterkt til stede i kunst, litteratur og samfunnsmoral. De syv dødssyndene inkluderer: 1. Hovmod: Overdreven stolthet eller selvforherligelse. 2. Grådighet: Umoderat begjær etter rikdom eller materielle goder. 3. Begjær: Ukontrollerbar lyst etter noe som tilhører en annen. 4. Vrede: Ukontrollerbare sinneutbrudd eller fiendtlighet. 5. Latskap: Sløvhet eller unnlatelse av plikter. 6. Gourmandise (eller fråtseri): Overdreven spising eller drikking. 7. Skjødesløshet: Likegyldighet eller uansvarlighet. Disse syndene har blitt studert og diskutert av teologer, filosofer og kunstnere gjennom tidene. De symboliserer ...

Jack Welch laget en modell for hvordan han grupperte medarbeiderne sine  - Jack Welch 20-70-10-regel .   I et samfunn kan denne modellen brukes som illustrasjon på en grovinndelingen av samfunnslagene. En modell er sjelden virkeligheten, men den kan brukes for å forstå virkeligheten. På toppen kan et samfunn ha en elite. Denne eliten kan bestå av adelskap, oligarker, de pengesterke eller embetsverket. Under eliteklassen er det en stor mellomklasse som skaper verdier som toppen beskatter/høster av. Til slutt kan vi ha en klasse som i liten grad deltar i og/eller høster av den generelle verdiskapingen. Hvor er du - i denne tredelingen? Dersom du tilhører de 20 prosentene på toppen, kan det være viktig for deg å overbevise de 80 prosentene andre om at det er bra for dem at du er på toppen. Du kan til og med få media til distrahere dem med saker som de facto ikke betyr noe personlig for dem.  De 20 prosent rikeste kan da fortsette uforstyrret å beskatte/berike seg på ver...

Bilde er lenka til media-amazon.com Jack Welch, tidlegare administrerande direktør for General Electric (GE), har vore ein av dei mestinnflytelsesrike forretningsleiarane i det 20. århundret. Han er kjend for å ha implementert mange innovative styringsmetodar i GE som førte til selskapets suksess. Ein av dei mest kjende prinsippa hans er 20-70-10-regelen, som har vore ei rettesnor for leiarar over heile verda. 20-70-10-regelen, som òg er kjend som "differentieringsregelen," er ein tilnærming til prestasjonsvurdering og talentutvikling i ein organisasjon. Dette konseptet blei først introdusert av Welch under hans tid som toppsjef i GE, og det har sidan blitt adoptert og tilpassa av mange andre selskap. Essensen av 20-70-10-regelen er enkel: Den deler arbeidsstokken inn i tre kategoriar basert på deira prestasjonsnivå og potensiale. Her er ei kort forklaring på kvar av desse kategoriene: 1. Dei 20 prosent beste: Dette er dei topp 20 prosent av arbeidsstokken som presterer eksep...