Gå til hovedinnhold

Hvor du i en 20-70-10-verden

Jack Welch laget en modell for hvordan han grupperte medarbeiderne sine - Jack Welch 20-70-10-regel.  

I et samfunn kan denne modellen brukes som illustrasjon på en grovinndelingen av samfunnslagene. En modell er sjelden virkeligheten, men den kan brukes for å forstå virkeligheten.

På toppen kan et samfunn ha en elite. Denne eliten kan bestå av adelskap, oligarker, de pengesterke eller embetsverket. Under eliteklassen er det en stor mellomklasse som skaper verdier som toppen beskatter/høster av. Til slutt kan vi ha en klasse som i liten grad deltar i og/eller høster av den generelle verdiskapingen.

Hvor er du - i denne tredelingen?

Dersom du tilhører de 20 prosentene på toppen, kan det være viktig for deg å overbevise de 80 prosentene andre om at det er bra for dem at du er på toppen. Du kan til og med få media til distrahere dem med saker som de facto ikke betyr noe personlig for dem.  De 20 prosent rikeste kan da fortsette uforstyrret å beskatte/berike seg på verdiskapingen til andre mens oppmerksomheten til mange andre er rettet mot noe annet enn deres personlig frihet.

Se - Dette kan være viktig for deg.

Du som tilhører de 10 prosentene og presterer på det laveste nivået, kan du være en viktig del av dynamikken i et samfunn. Du har kanskje et bruksmønster for pengene dine som åpner dører for de som blir blant de nye 20 prosentene som gjør det best i samfunnet.

For deg som tilhører de 70 prosentene, er din kjøpekraft og personlige frihet viktig? Svaret er ja. Din kjøpekraft er bærebjelken og drivkraften i et kapitalistisk samfunn.

Finn din  politiske vei som er bra for deg.


Så i valg bør du stemme på et parti som er bra for deg personlig. Dersom du er medlem i et parti, kjemp for de sakene som er viktige for deg.  Andre saker kan ta fokus vekk fra det som har effekt for ditt liv. Saker som kan tappe deg tid og ressurser, kan være å rette hat mot noe/noen, redsel for noe/noen som du aldri har møtt eller bruke tid som noe som ikke gir verdi for deg - som for mye nettid. Dette tapper deg for tid, ressurser og krefter. 

Se - Det som er bra for deg!






Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bare 5,17 prosent skatt på lønnsinntekt i Norge for en som tjener NOK 500.000 (2024)

Skatteprofessor Ole Gjems-Onstad opplyser at vanlige folk i Norge lever i et land med svært lave skatter på lønnsinntekt.   I USA er pensjonsinnbetalinger normalt sett utenfor skattesystemet. Betyr det at mange amerikanere i USA betaler fra nesten dobbelt så mye skatt til 4 ganger så mye skatt i USA enn det vi gjør i Norge, når man er en "vanlig-person"? Les under. I en artikkel fra Finansavisen skrives det om debatten om skattetrykket i Norge og hvorvidt vanlige folk faktisk betaler reell skatt. Skatteprofessor Ole Gjems-Onstad argumenterer for at vanlige folk, som for eksempel en bussjåfør med en inntekt på 500 000 kroner, knapt betaler noen reell skatt til fellesskapet. Av de 116 334 kronene som betales i skatt, går 90 500 kroner til egen pensjonsopptjening - penger som de får tilbake når de blir eldre eller syke.  FA 23.10.24 - må vanlige folk betale mer? Bare 5,17 % skatt på lønnsinntekt i Norge Det betyr at netto skatt til dekning av fellesskapet ender på kun 25 834 k...

Fjern dobbelt beskatning på lønn

Skattereform – redusere til én skatteart på lønnsinntekt Skattesystemet i Norge er et omfattende og intrikat nettverk av regler og satser som gjelder ulike typer inntekter og formuer. For lønnsinntekter er det i dag to hovedskattearter: Arbeidsgiveravgift (AGA) Skatt på inntekt og formue (SIF) Et forslag som diskuteres, er å forenkle dette systemet ved å fjerne SIF på lønn og kompensere for bortfallet gjennom en økt arbeidsgiveravgift. Om lønn Lønn defineres som ytelser i et arbeidsforhold mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Disse arbeidsforholdene registreres i AA-registeret, administrert av NAV. Skattepliktige i denne sammenhengen er både arbeidsgivere og arbeidstakere. I dagens skattesystem blir lønn beskattet på to måter: Arbeidsgiveravgift (AGA): En skatt som arbeidsgiver betaler basert på lønnen de utbetaler. Skatt på inntekt og formue (SIF): En skatt som arbeidstaker betaler på sin inntekt, inkludert lønn. Forslaget går ut på å eliminere SIF på lønn og i stedet øke arbeidsg...

Fra skatt på verdiskaping til skatt betalingsstrømmer (inkl. bunnfradrag)

Skattesystemet er en grunnpilar i enhver moderne økonomi, og det er en kontinuerlig debatt om hvordan man best kan strukturere dette for å oppnå økonomisk rettferdighet og effektivitet.  Et forslag som har fått økt oppmerksomhet er en overgang fra skatt på verdiskaping, med start-fokus på å redusere (deretter fjerne) skatt på lønnsinntekt, til et system der man følger betalingsstrømmer gjennom økt bruk av merverdiavgift (moms).  Dette kan potensielt gjøre skattesystemet mer rettferdig, samt redusere administrative byrder både for privatpersoner og bedrifter. Skatt på forbruk framfor arbeid Dagens skattesystem henter mye inntekter fra arbeid/verdiskaping gjennom skatt på lønnsinntekt. Ved å skifte fokus til forbruk og betalingsstrømmer kan man oppnå et system som ikke i like stor grad hemmer insentivet til å jobbe og skape verdier. En mulig løsning er å utvide bruken av moms på flere områder av økonomien. Moms er allerede en betydelig del av statens inntekter, men den kan bruk...