Gå til hovedinnhold

Kapitale laster



De syv dødssyndene, også kjent som "kapital" eller "cardinal" lastene, har vært en del av menneskets kulturelle og religiøse historie i århundrer. Disse syv syndene er grunnleggende negative karaktertrekk og handlinger som har blitt betraktet som moralsk forkastelige i kristen teologi og filosofi. De er ikke bare en viktig del av religiøs lære, men har også vært sterkt til stede i kunst, litteratur og samfunnsmoral.



De syv dødssyndene inkluderer:

1. Hovmod: Overdreven stolthet eller selvforherligelse.

2. Grådighet: Umoderat begjær etter rikdom eller materielle goder.

3. Begjær: Ukontrollerbar lyst etter noe som tilhører en annen.

4. Vrede: Ukontrollerbare sinneutbrudd eller fiendtlighet.

5. Latskap: Sløvhet eller unnlatelse av plikter.

6. Gourmandise (eller fråtseri): Overdreven spising eller drikking.

7. Skjødesløshet: Likegyldighet eller uansvarlighet.

Disse syndene har blitt studert og diskutert av teologer, filosofer og kunstnere gjennom tidene. De symboliserer menneskets moralske svakheter og har blitt brukt som en veiledning for å fremme selvrefleksjon og moralsk utvikling. Mange tror at disse syndene kan føre til andre onde handlinger og har derfor blitt ansett som "dødssynder" fordi de kan føre til åndelig død eller fordømmelse.

Den guddommelige komedie
I kunst og litteratur har de syv dødssyndene blitt gjengitt på utallige måter. Mest kjent er maleriene av Hieronymus Bosch og Dante Alighieris "Den guddommelige komedie", hvor syndere blir straffet for sine dødssynder i Helvete.

I dagens samfunn kan vi se innflytelsen av de syv dødssyndene i form av etiske diskusjoner og selvhjelpsbevegelser. Mange mennesker søker å overvinne disse syndene for å leve mer etisk og tilfredsstillende liv.

Selv om de syv dødssyndene er sterkt forankret i kristen tro, har de også relevans i et bredere kulturelt og filosofisk perspektiv. De minner oss om betydningen av selvrefleksjon, selvbeherskelse og moral i en verden der fristelser og menneskelige svakheter alltid vil være til stede. Gjennom å forstå og overvinne disse syndene kan mennesker arbeide mot å bli bedre, mer empatisk og mer moralsk ansvarlige individer.

Alle disse 7 kan være med på å redusere din økonomiske frihet og derigjennom andre viktige personlige friheter, særlig hvis du ikke er en del av eliten - Hvor du i en 20-70-10-verden (leirpoll.blogspot.com).




Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bare 5,17 prosent skatt på lønnsinntekt i Norge for en som tjener NOK 500.000 (2024)

Skatteprofessor Ole Gjems-Onstad opplyser at vanlige folk i Norge lever i et land med svært lave skatter på lønnsinntekt.   I USA er pensjonsinnbetalinger normalt sett utenfor skattesystemet. Betyr det at mange amerikanere i USA betaler fra nesten dobbelt så mye skatt til 4 ganger så mye skatt i USA enn det vi gjør i Norge, når man er en "vanlig-person"? Les under. I en artikkel fra Finansavisen skrives det om debatten om skattetrykket i Norge og hvorvidt vanlige folk faktisk betaler reell skatt. Skatteprofessor Ole Gjems-Onstad argumenterer for at vanlige folk, som for eksempel en bussjåfør med en inntekt på 500 000 kroner, knapt betaler noen reell skatt til fellesskapet. Av de 116 334 kronene som betales i skatt, går 90 500 kroner til egen pensjonsopptjening - penger som de får tilbake når de blir eldre eller syke.  FA 23.10.24 - må vanlige folk betale mer? Bare 5,17 % skatt på lønnsinntekt i Norge Det betyr at netto skatt til dekning av fellesskapet ender på kun 25 834 k...

Fjern dobbelt beskatning på lønn

Skattereform – redusere til én skatteart på lønnsinntekt Skattesystemet i Norge er et omfattende og intrikat nettverk av regler og satser som gjelder ulike typer inntekter og formuer. For lønnsinntekter er det i dag to hovedskattearter: Arbeidsgiveravgift (AGA) Skatt på inntekt og formue (SIF) Et forslag som diskuteres, er å forenkle dette systemet ved å fjerne SIF på lønn og kompensere for bortfallet gjennom en økt arbeidsgiveravgift. Om lønn Lønn defineres som ytelser i et arbeidsforhold mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Disse arbeidsforholdene registreres i AA-registeret, administrert av NAV. Skattepliktige i denne sammenhengen er både arbeidsgivere og arbeidstakere. I dagens skattesystem blir lønn beskattet på to måter: Arbeidsgiveravgift (AGA): En skatt som arbeidsgiver betaler basert på lønnen de utbetaler. Skatt på inntekt og formue (SIF): En skatt som arbeidstaker betaler på sin inntekt, inkludert lønn. Forslaget går ut på å eliminere SIF på lønn og i stedet øke arbeidsg...

Fra skatt på verdiskaping til skatt betalingsstrømmer (inkl. bunnfradrag)

Skattesystemet er en grunnpilar i enhver moderne økonomi, og det er en kontinuerlig debatt om hvordan man best kan strukturere dette for å oppnå økonomisk rettferdighet og effektivitet.  Et forslag som har fått økt oppmerksomhet er en overgang fra skatt på verdiskaping, med start-fokus på å redusere (deretter fjerne) skatt på lønnsinntekt, til et system der man følger betalingsstrømmer gjennom økt bruk av merverdiavgift (moms).  Dette kan potensielt gjøre skattesystemet mer rettferdig, samt redusere administrative byrder både for privatpersoner og bedrifter. Skatt på forbruk framfor arbeid Dagens skattesystem henter mye inntekter fra arbeid/verdiskaping gjennom skatt på lønnsinntekt. Ved å skifte fokus til forbruk og betalingsstrømmer kan man oppnå et system som ikke i like stor grad hemmer insentivet til å jobbe og skape verdier. En mulig løsning er å utvide bruken av moms på flere områder av økonomien. Moms er allerede en betydelig del av statens inntekter, men den kan bruk...